Som del av prosjektet
Som del av prosjektet "Egnet jord til kistegraver" ble egenskapene i hvert jordsjikt, herunder tekstur, struktur, farge, røtter og bioaktivitet observert og analysert.

Egnet jord til kistegraver - forbedret kunnskapsgrunnlag

Det er et kjent problem på gravplasser i Norge at nedbrytning ofte er ufullstendig. Selv etter mange år er det lite som har skjedd. I de verste tilfellene kunne etterlatte gjenkjent vedkommende selv etter mange tiår tilbrakt i gravplassjord.

Publisert Sist oppdatert
Prosjektleder Inghild Økland. Her under Nordisk kongress i Tampere i september hvor hun presenterte funnene i forskningsprosjektet "Egnet jord til kistegraver".
Prosjektleder Inghild Økland. Her under Nordisk kongress i Tampere i september hvor hun presenterte funnene i forskningsprosjektet "Egnet jord til kistegraver".

Prosjektet har blitt initiert og finansiert av

  • Bergen kirkelige fellesråd
  • Bærum kommune Gravplassmyndigheten
  • Oslo kommune Gravferdsetaten
  • Sandnes kommune, Park, idrett og vei
  • Stavanger kirkelige fellesråd
  • Kirkelig fellesråd i Trondheim
  • KA Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter

Vi har gravlagt mennesker i Norge i hundrevis av år, og Norge er langt fra i en unik situasjon. Paradoksalt nok har det likevel vært svært liten forskning på dette feltet, og den kunnskapen som har sirkulert har vært empirisk basert. Selv om det har vært utarbeidet forslag til jordkvalitet, har dette ikke blitt tatt inn i gravplasslovgivningen i Norge. Det har medført store variasjoner i hvordan gravplassene fungerer.

Prosjektet «Egnet jord til kistegraver» ble satt i gang for å finne årsaker til dette, og enda viktigere, nøkkelfaktorer der nedbrytning har vært fullgod. Graver i Bergen, Bærum, Oslo, Sandnes, Stavanger og Trondheim ble åpnet og undersøkt, jordsmonn nøye analysert, og nedbrytning vurdert.

Tett leirjord kan virke forseglende

Gravplassforskriften § 19

I tillegg til gravkart etter § 4 skal det for hver gravplass foreligge et kronologisk register over alle gravlagte. Registret skal vise når og hvor de er gravlagt, hvem som er fester eller ansvarlig for frigrav, hvilke graver som er festet sammen og når feste utgår. Opplysninger om enkeltgraver som ikke tilfredsstiller forskriftens krav, skal registreres.

Vår forståelse av kistegravjord har dermed ekspandert. Vi fikk se hvordan tett leirjord kan virke forseglende. Vi fikk se at komprimerte jordsmonn og tette jordlag drastisk kan hindre lufttilgang. Gjennom prosjektresultater vet vi nå hvilke fraksjoner av jordpartikler som bør inngå i en kistegravjord. Ikke overraskende var sand den store vinneren, men nå har vi en kornfordelingskurve som gravplassmyndighetene kan sammenligne sine masser med, og bruke når de trenger å ta inn masser utenfra.

Positiv effekt av trær og busker

Vi har nå sett de positive effektene av trær og busker med dype røtter. Røtter søker seg ned til kiste, og røtter trenger både vann og næring. Der røtter er, skapes det biologisk aktivt jordsmonn. Ikke overraskende, der det var dype røtter, var det lite eller ingen rester av bløtdeler.

Problemer med vann

Grav med god nedbrytning. Graven har en tett matte av røtter i kistedybde og svært god rotutvikling av grove røtter i øvre sjikt
Grav med god nedbrytning. Graven har en tett matte av røtter i kistedybde og svært god rotutvikling av grove røtter i øvre sjikt

Flere plasser var det problemer med vann; overvann, stagnert vann, graver våte som badekar. I noen tilfeller var årsaken manglende drenering. Fjellknauser og kuttede drensrør fra veiutbygging var blant årsakene som ble påvist å kunne stanse nedbrytningen av gravlagte mennesker. Når disse problemene ble identifisert, kunne man dra ut den metaforiske proppen i badekaret, og tømme jordsmonnet for overflødig vann.

Vi har blitt litt klokere

Vi har blitt litt klokere. Vi har vist vitenskapelig hva slags sand som bør benyttes. Vi har vist at god jordstruktur og trær med dype røtter kan hjelpe transport av luft og vann, og forbedre nedbrytningsforholdene. Vi vet at i tillegg må vann drenere ut av feltet. Fortsatt er det mye vi kan finne ut. Det er mange ting vi ønsker å studere videre. Men dette prosjektet har vært en start for å skaffe fungerende graver og gravplasser.

Videre lesning:

Powered by Labrador CMS