Tjenesteytingsavtale med kommunen der kirken er gravplassmyndighet
TEKST: Kristian Døvik, seniorrådgiver, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Den kirkelige gravplassmyndigheten og kommunen kan inngå avtale om at kommunen kan yte tjenester i stedet for å gi økonomisk tilskudd. I denne artikkelen skal vi gå nærmere inn på hva dette innebærer for både den kirkelige gravplassmyndigheten og kommunen.
Overordnet om tjenesteytingsavtaler
Det var en regel om tjenesteytingsavtaler i kirkeloven av 1996. Denne loven er nå opphevet. Med virkning fra 01.01.2021 er hjemmelen for tjenesteytingsavtaler i gravplassloven.
Lovforarbeidene til kirkeloven av 1996 sier at man ved slike avtaler (tjenesteytingsavtaler) kan opprettholde og utvikle ordninger som mange steder er vel etablert i god forståelse mellom partene, for å sikre en god ressursutnyttelse. Det vil særlig være aktuelt for drift og vedlikehold av gravplasser, men kan også gjelde andre administrative funksjoner.
Tjenesteytingsavtaler kan innebære en økonomisk fordel, fordi kommunen allerede har et stort apparat på plass for drift av utearealer. Dette kan også gjelde kontorstøtte eller bistand til administrative oppgaver.
Gravplassmyndigheten kan ikke inngå en tjenesteytingsavtale som innebærer at en ikke kan overholde bestemmelsene i gravplassloven og gravplassforskriften, inkludert regelen om at gravplasser skal forvaltes med orden og verdighet.
Nærmere om hva avtalen kan omfatte
Tjenesteytingsavtalen kan ikke endre på den lovbestemte myndighets- og ansvarsfordelingen. Det betyr at formelle vedtak, som for eksempel enkeltvedtak, ikke kan settes bort til kommunen. Myndigheten blir hos den kirkelige gravplassmyndigheten, selv om det inngås en tjenesteytingsavtale.
Eksempler på saker som ikke kan delegeres, er godkjenning av søknad om navneflytting, godkjenning av gravminner og avgjørelse om hvem som skal være fester ved uenighet om dette når fester dør. Alle disse avgjørelser er myndighetsoppgaver. Kommunen kan som nevnt også bistå i administrative oppgaver, men da som kun forberedende saksbehandling, eller utredning, men kan ikke fatte vedtak.
Oppsummert: Dersom en tjenesteytingsavtale skal inngås, må en tjenesteytingsavtale handle bare om akkurat det, nemlig å «yte tjenester», jf. gravplassloven § 3.
Gravplassveilederen
Denne artikkelen er i stor grad basert på Gravplassveilederens omtale av temaet. Vi viser hit for nærmere kildehenvisninger. Nettsiden om dette er det lenke til under fanen «Forvaltning» på gravplassveileder.no.
Om overføring av ansvaret som gravplassmyndighet til kommunen
Dersom kommunen ønsker å gjøre mer enn det som det åpnes opp for gjennom en tjenesteytingsavtale, kan kommunen vurdere å søke Statsforvalteren i Vestfold og Telemark om å overta ansvaret som lokal gravplassmyndighet. Statsforvalteren har etter søknad fastsatt myndighetsoverføring i Bærum og Oslo.
Før 2021 kunne lokal kirkelig gravplassmyndighet overføres til kommunen etter avtale mellom fellesråd/menighetsråd og kommune, dersom departementet godkjente det. Det er ennå slike avtaler som gjelder i dag, og etter hva vi er kjent med gjelder dette i Sandefjord, Modum, Gjesdal og Vennesla hvor det er kommunal forvaltning.
Gravplassloven
Regelen om tjenesteytingsavtaler følger av andre avsnitt tredje setning i gravplassloven § 3:
§ 3. Gravplassmyndigheten og kommunens ansvar.
Gravplassmyndigheten har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.
Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen. Soknet fremmer budsjettforslag for kommunen så fremt statsforvalteren ikke har fastsatt at ansvaret som lokal gravplassmyndighet etter loven skal ligge til kommunen. Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd.
Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringer i gravplasser og tilhørende varige driftsmidler.