Skal skrive doktorgrad om Norges krematorier
Fra magasinet
Fredrik Berg har tidligere kartlagt Norges gravkapeller. Nå skal han skrive doktorgrad om de norske krematoriene.
Fredrik Berg tror grunnen til at krematoriene har blitt oversett i forskningen kan være de utfordrende eller negative assosiasjonene krematoriet bærer med seg.
– Folk forbinder ikke nødvendigvis krematoriet med de arkitektoniske impulsene eller kunstnerne som har utsmykket dem.
Berg forteller at han etter å ha jobbet med gravkapeller hos NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) i flere år, ble oppmerksom på krematorienes egenart og mener at de fortjener et eget prosjekt og å bli behandlet på sine egne premisser.
Lite konsensus og få føringer
Målet med forskningsprosjektet er å utforske de norske krematorienes utforming og utsmykning som representanter for modernismen i en nordisk og internasjonal arkitekturhistorisk kontekst. Berg planlegger å lage en katalog over alle krematorier bygd før 1960.
Berg forteller at han allerede har kommet over mye spennende stoff, ikke minst om prosessen fra idé til ferdig bygning.
– For flere krematorier ble det utlyst arkitektkonkurranse hvor alle de store arkitektene var med. Dette plasserer krematoriet midt i norsk arkitekturhistorie. Samtidig er det interessant å se de ulike forståelsene av hva et krematorium er og skal være. Kildematerialet avslører lite konsensus og få føringer for hvordan et krematorium skulle utformes og utsmykkes.
Kartlegge historisk materiale
Foreløpig er doktorgradsprosjektet i en tidlig fase. Berg tilrådte stipendiatstillingen på Universitetet i Oslo nå i høst. Den ferdige avhandlingen skal etter planen være ferdig om tre år.
– Både arkitektonisk og historisk har krematoriene betydd mye, ikke minst for utviklingen av gravferdsseremonien i det 20. århundre. Krematoriet er en bygning med en viktig rolle i samfunnet og Norges historie, men som det er forsket lite på.
– Jobben nå i startfasen blir å konkretisere og avgrense oppgaven samt kartlegge så mye historisk stoff som mulig. Selv om det ikke er skrevet mye om krematoriene tidligere, finnes det store mengder kildemateriale i ulike arkiver.
Han nevner korrespondanse mellom kommuner, arkitekter og Norsk kremasjonsstiftelse.
– Fordi krematatoriene er resultat av store, gjerne interkommunale prosjekter er arkivmaterialet stort og delvis uoversiktlig. Interessante kilder kan befinnes seg i en rekke ulike arkiver.
Berg oppfordrer derfor ansatte rundt omkring på landets krematorier og kirkekontor til å ta en ekstra runde og se hva som kan finnes av nedstøvede tegninger og dokumenter.
Fredrik Berg kan kontaktes på: fredrik.berg@ifikk.uio.no
Maren Rønning
Redaktør
Lignende saker
Tallenes tale er klar
Utviklingen i kremasjonsprosenten er mer enn en spennende graf. Den er først og fremst et uttrykk for summen av enkeltinnbyggerens valg og preferanser i møte med egen og næres død.
Rekordmange deltagere på krematoriefagdagene
30. nov. til 1. des. inviterte Krematorienettverket til fagdager i Trondheim. Deltagerlisten talte 89 hoder. Det er rekord for andre år på rad.
Populærvitenskapelig om død og gravferd
Populærvitenskapelige bøker som tar for seg temaene gravferd og kremasjon er i vinden. Er folk blitt mer opptatt av å ta selvstendige valg ved dødsfall?
Krematoriene mangler nasjonal styringsstruktur
– Hovedproblemet er at det ikke er en rettighet å bli kremert. Det er heller ingen som har plikt til å sørge for at
du kan bli kremert. Plikten til å bygge krematorier må plasseres offentlig, mener Bjarne Kjeldsen i Fagforbundet.
du kan bli kremert. Plikten til å bygge krematorier må plasseres offentlig, mener Bjarne Kjeldsen i Fagforbundet.
Krematoriefagdager på Gjøvik
Aldri før har så mange vært samlet til Gravplassforeningens årlige krematoriesamling. Den siste uken i november tok over åtti personer turen til Gjøvik – kommunen som huser innlandets eneste krematorium.
