Rekordmange deltagere på krematoriefagdagene

30. nov. til 1. des. inviterte Krematorienettverket til fagdager i Trondheim. Deltagerlisten talte 89 hoder. Det er rekord for andre år på rad.
Krematoriefagdager på Scandic Lerkendal i Trondheim. Foto: Synnøve Haugstad Sira

Hovedtema for konferansen var krematoriestruktur, kapasitet og utbedring. Programkomiteen, som bestod av Krematorienettverket i tillegg til Tor Harald Johnsen fra krematoriet i Trondheim, hadde lagt opp til to innholdsrike dager.

Befaring til Moholt krematorium. Her fra seremonirommet. Foto: Synnøve Haugstad Sira

Programmet spant fra standardisering og rutiner, til arbeidsmiljø og etikk. Vi fikk også høre om utredningsprosjektet som gravplassmyndigheten i Trondheim nylig har avsluttet. Her har Arild Haugene fra Sweco gjort en analyse av ulike nedbrytningsmetoder, herunder vannkremasjon, og sett dette opp mot kapasiteten i Trondheim de kommende årene.

Gruppearbeid hører med. Her diskuterer deltagerne tilrettelegging for ulike ønsker fra etterlatte. Foto: Synnøve Haugstad Sira

Programkomiteen ønsket i tillegg å få et internasjonalt syn på krematorievirksomhet. Hvordan arbeider og løser man utfordringer utenfor Norges grenser? Judith Könsgen skal snakke om erfaringer fra Rhein Taunus krematorium i Tyskland. Et familieeid krematorium med hele 30 000 årlige kremasjoner. Vi fikk også besøk fra vår nabo i øst. I Skövde i Sverige planlegges det nytt krematorium med to elektriske ovner og livssynsåpent seremonirom på krematoriet.

Krematorienettverket

Arbeidsgruppe som jobber med krematoriespørsmål i Gravplassforeningen.

Medlemmer: Jørgen Forøy, Tromsø krematorium, Monika Holm Svinsholt, Vestfold krematorium, Heine Solstrand, Møllendal krematorium og Espen Brunstad, Alfaset krematorium.

Samtidig skjer det mye spennende her hjemme. Ola Asp, prosjektleder for digital gravferdsmelding, orienterte om digitaliseringarbeidet som foregår i sektoren om dagen.

Asp kunne melde at man nå har klart å utvikle en prototype av digital gravferdsmelding, og at denne vil testes ut på reelle dødsfall i løpet av 2024.

Lignende saker

Hva skjer med digital gravferdsmelding?

For 5 år siden spurte dagens prosjektleder for DGM vår nåværende redaktør om ikke hun i sin 50% stilling i Gravplassforeningen kunne lage et digitalt skjema for gravferdsmelding.

Digital melding hjelper etterlatte

Enklere for de etterlatte og færre kilder til feil. Både sykehus og statsforvalter er godt fornøyde med digital gravferdsmelding så langt – nå er den klar for flere brukere.

DGM har spart 14 årsverk

Prosjektet og brukerne har kommet i gang, og de har lært mye. – De første dødsfallene tok lang tid. Ikke for innbyggeren, men for oss som jobber i prosjektet, forteller Ola Asp, som er prosjektleder for digital gravferdsmelding.

Det arbeides intensivt med Digital gravferdsmelding!

Styreleder i Gravplassforeningen Johannes Sørhaug spurte i Gravplassen 4/23 hva som skjer med Digital gravferdsmelding. Barne- og familiedepartementet startet arbeidet med digitalisering på gravplassektoren i mai 2021. Sørhaugs spørsmål er derfor betimelig etter to og et halvt år.

Vil kåre landets beste livssynsåpne seremonirom

Gravplassforeningen har valgt livssynsåpne seremonirom som tema for prisen “årets beste”. Prisen deles ut på fagdagene 5. - 7. september i Tromsø. Frist for å melde seg på er 1. mai.

Tilgjengelige gravplasser for alle

Enkle, rimelige grep for å gjøre gravplassene tilgjengelige for alle. Det er målet etter at Gravplassforeningen har fått støtte til å arbeide med universell utforming.