Det arbeides intensivt med Digital gravferdsmelding!

Fra magasinet
Styreleder i Gravplassforeningen Johannes Sørhaug spurte i Gravplassen 4/23 hva som skjer med Digital gravferdsmelding. Barne- og familiedepartementet startet arbeidet med digitalisering på gravplassektoren i mai 2021. Sørhaugs spørsmål er derfor betimelig etter to og et halvt år.
Møte fra styringsgruppa for Digital gravferdsmelding 14. desember. Bakerst til høyre: Lars Gustavsen (Statsforvalteren i Vestfold og Telemark), Åse Skrøvset (Virke gravferd), Randi Moskvil Letmolie (Hovedorganisasjonen KA), Andreas Maasø Fjelldal (scrum-leader fra Digitaliseringsdirektoratet, Martin Hill Oppegaard (Barne- og familiedepartementet), Astrid Mogstad (innleid interaksjonsdesigner/UX designer), Mikael Solstad (innleid front end-ressurs; det innbyggeren ser), Erik Hynne (Statsforvalteren i Vestfold og Telemark), Alasdair McLellan (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn), Ola Asp (Statsforvalteren i Vestfold og Telemark).

Digital gravferdsmelding finansieres hovedsakelig med prosjektmidler fra Digitaliseringsdirektoratet. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har rollen som såkalt tjenesteeier for Digital gravferdsmelding. Digital gravferdsmelding utvikles av en prosjektgruppe med deltakere fra statsforvalteren og et knippe innleide konsulenter. Disse svært dyktige konsulentene bidrar med sin kraft og erfaring til utviklingen av gravplassektoren!

Den digitale tjenesten utvikles ved at man starter med noen enkle, grunnleggende oppgaver innbyggeren kan løse på nettet. De nettbaserte løsningene (brukergrensesnittet) testes på brukere. Deretter går man videre og legger til nye funksjoner, som igjen testes på brukere. Denne arbeidsmåten er ulik andre prosjekter jeg har vært med på hittil i arbeidslivet. Jeg er vant til et prosjekt har et («hårete» eller ambisiøst) mål som brytes ned i delmål og oppgaver. Slik jobbes det ikke med digitalisering for tiden. I Digital gravferdsmelding tas det utgangspunkt i hva brukerne (de etterlatte) skal få ut av å bruke tjenesten, såkalte brukerhistorier. Funksjonalitet og brukergrensesnitt utvikles med utgangspunkt i disse historiene. Derfor er samtalene i referansegruppa og styringsgruppa om brukerhistoriene så viktige.

Referansegruppa følger utviklingen tett og drøfter stor og smått i prosjektet. En ambisjon er også at parallelle digitaliseringsprosjekter blir samordnet ved at alle aktørene møtes rundt samme bord. Gruppa består av følgende personer:

  • Ola Asp (leder), Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (prosjektleder DGM)
  • Inghild Hareide Hansen, Bergen kirkelige fellesråd
  • Carsten Furuseth, Hovedorganisasjonen KA
  • Asbjørn Paulsen, Fredrikstad kirkelige fellesråd
  • Oddbjørn Eide, Stjørdal kirkelige fellesråd
  • Eivind Eggen, Human-Etisk Forbund
  • Svanhild Sortland, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, faggruppe gravplass
  • Håkon Sigland, Norges kristne råd
  • Jarle Skjennum, Jølstad begravelsesbyrå
  • Lars Svanholm, Svanholm & Vigdal gravferd
  • Magnus Hvalvik, Kirkerådet
  • Senaid Kobilica, Muslimsk dialognettverk
  • Bredo Swanberg, Digitaliseringdirektoratet
  • Gaute Espeland, Gravplassetaten, Oslo kommune
  • (for tiden ubesatt), Gravplassforvaltningen, Sandefjord kommune

Styringsgruppa tar beslutningene i prosjektet, og består av følgende personer:

  • Lars Gustavsen (leder), Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
  • Martin Hill Oppegaard, Barne- og familiedepartementet
  • Åse Skrøvset, Virke Gravferd
  • Ingrid Rosendorf Joys, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (Alasdair McLellan, vara)
  • Randi Moskvil Letmolie, Hovedorganisasjonen KA
  • Tor Arild Sunnevåg, Digitaliseringsdirektoratet
  • (for tiden ubesatt), KS (Kommunenes sentralforbund)

Vi vet ikke nå hvor omfattende Digital gravferdsmelding kan komme til å bli. For innbyggerne gir Digital gravferdsmelding mulighet til å samspille digitalt med det offentlige også ved denne livshendelsen, blant annet ta avgjørelser digitalt hele uka og hele døgnet. For gravplassmyndighetene vil Digital gravferdsmelding gjøre informasjonsstrømmen mer effektiv: riktige data mottas raskt og utveksles med dem som har bruk for dem. En etterlatt vil få tilgang til et skjema i Altinn hvor hen i første omgang kan registrere seg som gravferdsansvarlig, velge gravferdsbyrå og gravleggingskommune. En modell av dette skjemaet kan du kan teste her. Send gjerne dine innspill til DGM@statsforvalteren.no.

Innbyggerrrettet informasjon er en veldig spennende del av Digital gravferdsmelding. Selvbetjening på nettet stiller krav til at det offentlige gjør det enkelt for innbyggerne å bli informert om valgene de skal ta og konsekvensene av dem. Det finnes i dag spredt informasjon om gravplass og gravferd på bl.a. helsenorge.no, regjeringen.no og byråenes sider. (Gravplassveilederen er kjempegod, men kanskje litt avansert for vanlige folk?) Digital gravferdsmelding-prosjektet jobber med informasjonstekster som blir integrert i selve den digitale tjenesten og med en åpen nettside som tar mål av seg å bli dekkende og lettlest, se https://prosjekt.statsforvalteren.no/gravferd/. Send gjerne dine innspill til DGM@statsforvalteren.no.

Digitalisering er ikke bare å lage en app eller nettside. Digital transformasjon av arbeidsprosesser høres kanskje ut som en slitt floskel, men etter å ha fulgt DGM siden starten, er dette min erfaring: Måten gravplassektoren jobber på vil bli endret når informasjonsstrømmen gjøres digital. Dette skyldes først og fremst at digitalisering krever større nøyaktighet i roller og ansvar enn papirbaserte arbeidsmåter; alt skal jo komme ned til datakodene 0 og 1. Rolleklarhet, personvern og informasjonssikkerhet vil bli vesentlig bedre. I tillegg krever digitalisering klarere begreper. Begge disse forholdene stiller nye krav til regelverket. Første runde med regelverksarbeid er forslag til en forskrift om digital gravferdsmelding som vi håper å få på høring før påske. I høringsnotatet vil funksjoner og veivalg i Digital gravferdsmelding bli forklart. Jeg ser fram til å lese høringssvarene!

Gravplassforeningen forvalter de største møteplassene i gravplassektoren gjennom kurs, konferanser og fagbladet. Jeg er sikker på at de engasjerte fagfolka som utvikler Digital gravferdsmelding sier ja om de blir invitert til Gravplassforeningens møteplasser.

Martin Hill Oppegaard
Utredningsleder
Barne- og familiedepartementet

Lignende saker

Rekordmange deltagere på krematoriefagdagene

30. nov. til 1. des. inviterte Krematorienettverket til fagdager i Trondheim. Deltagerlisten talte 89 hoder. Det er rekord for andre år på rad.

Hva skjer med digital gravferdsmelding?

For 5 år siden spurte dagens prosjektleder for DGM vår nåværende redaktør om ikke hun i sin 50% stilling i Gravplassforeningen kunne lage et digitalt skjema for gravferdsmelding.

Vi trekker et lettelsens sukk

Lokal kirkelig gravplassmyndighet er hovedregel i gravplassloven. Med denne forutsetningen er Kirkemøtets vedtak om status quo i organiseringsspørsmålet det beste som kunne skje gravplassektoren. Vi trekker et lettelsens sukk.

Ikke helt totalt beredt totalberedskap?

Av og til blir det skremmende tydelig hvorfor systematisk, helhetlig beredskapsarbeid er så viktig for samfunnssikkerheten. Når vi må planlegge for mulige hendelser med massedød, hvorfor planlegges det ikke for hvordan vi skal håndtere de døde – for de levendes skyld?

Tid for etisk refleksjon

Det er på sin plass å takke våre kollegaer i Trondheim for sin gjestfrihet da fagdagene for krematorier ble avholdt mot slutten av 2023. Det er lett å la seg imponere over hvor mange som kan mye om et smalt fagfelt, det er stort engasjement og det er mange som med god grunn kan være stolte av den viktige jobben de gjør.

– Går vi mot en mer sammensatt sektor?

Mye tyder på at gravplassektoren vil endres betydelig i løpet av få år. Det er avgjørende at aktørene i sektoren først og fremst holder blikket på samfunnsoppdraget gravplassloven rammer inn.