Kulturminner på gravplassen

Den 18. desember 2020 ble rundskriv Q-06/2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø utgitt. Rundskrivet erstattet og opphevet det tidligere rundskrivet T-3/2000 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminner og kulturmiljø. Denne artikkelen tar for seg noen av endringene som kom med det nye rundskrivet.

Middelaldergravplassen

Gravplasser fra middelalderen (inntil år 1537) og samiske gravplasser fra år 1917 eller eldre er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Dette betyr at alle tiltak som gravlegging, oppfyllinger, graving av grøfter, planting av trær mv. i utgangspunktet krever tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Om middelaldergravplassen har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen kan imidlertid eksisterende graver fortsatt benyttes til gravlegging. Med kontinuerlig bruk menes det at det har vært foretatt gravlegginger etter 1945.

I det nye Q-rundskrivet ble det presisert at det er enkeltgraven som må ha vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen. Dvs. at det kan kun gravlegges i en eksisterende grav hvis det har vært gravlegginger i graven etter 1945. Graver hvor det ikke har vært gravlegginger etter 1945 kan ikke brukes. Men dersom det kan dokumenteres at det tidligere er satt ned kiste i graven, så er urnenedsettelse likevel lov. Dette forutsetter at det er kjent hvor i graven kisten står slik at intakte kulturminner ikke blir skadet ved urnenedsettelsen.

Gravminner

Nytt i Q-rundskrivet er at gravminner i gravplassens eie som er eldre enn år 1900 og samiske gravminner fra år 1917 eller eldre, ikke skal flyttes eller fjernes før fylkeskommunen eller Sametinget har hatt anledning til å uttale seg. Tidligere gjaldt dette gravminner som var eldre enn 60 år. Det er verdt å merke seg at alle tiltak som kan medføre skade på, inngrep i eller utilbørlig skjemming av automatisk fredete gravminner (gravminner fra middelalderen og samiske gravminner fra år 1917 eller eldre) krever dispensasjon etter kulturminneloven § 8, uavhengig av om gravminnet er i privat eie eller har falt tilbake til gravplassens.

Hvilken del av gravplassen er fredet?

Ofte vil en middelaldergravplass kun utgjøre en del av en større gravplass. I mange tilfeller ligger middelaldergravplassen på området rundt kirken, men ikke alltid. Riksantikvarens database Askeladden inneholder informasjon om alle kjente, fredete kulturminner i Norge og er rettet mot de som jobber med offentlig forvaltning. Her kan man se hvilken del av gravplassen som er fredet. Det er i tillegg mulig å hente ut koordinater og data slik at de fredete arealene enkelt kan avmerkes på gravkartet, jf. gravplassforskriften § 4 tredje avsnitt. Tilgang til databasen skjer via nettsiden www.askeladden.ra.no og krever at man registrerer seg.

Et annet alternativ er Kulturminnesøk på nettsiden www.kulturminnesok.no. Denne siden er åpen for alle og inneholder mye av den samme informasjonen, men det er ikke mulig å hente ut digitale kartdata på samme måte som i Askeladden.