Kulturminner på gravplassen

Hvilke regler gjelder?
Bø kyrkjegard i Telemark har mange kulturminner. Foto: Maren Rønning

Statsforvalterens spalte

Dette er Statsforvalterens faste spalte i fagbladet Gravplassen. Her belyser Statsforvalteren forskjellige tema som angår de lokale gravplassmydnighetene.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er regional gravplassmyndighet for hele landet.

Kontakt

Husk at informasjon som er underlagt taushetsplikt ikke skal sendes per e‐post. Benytt post eller Sikker melding-tjenesten på statsforvalterens nettside.

Den 18. desember 2020 ble rundskriv Q-06/2020 Forvaltning av kirke, gravplass og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø utgitt. Rundskrivet erstattet og opphevet det tidligere rundskrivet T-3/2000 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminner og kulturmiljø. Denne artikkelen tar for seg noen av endringene som kom med det nye rundskrivet.

Middelaldergravplassen

Gravplasser fra middelalderen (inntil år 1537) og samiske gravplasser fra år 1917 eller eldre er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Dette betyr at alle tiltak som gravlegging, oppfyllinger, graving av grøfter, planting av trær mv. i utgangspunktet krever tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Om middelaldergravplassen har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen kan imidlertid eksisterende graver fortsatt benyttes til gravlegging. Med kontinuerlig bruk menes det at det har vært foretatt gravlegginger etter 1945.

I det nye Q-rundskrivet ble det presisert at det er enkeltgraven som må ha vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen. Dvs. at det kan kun gravlegges i en eksisterende grav hvis det har vært gravlegginger i graven etter 1945. Graver hvor det ikke har vært gravlegginger etter 1945 kan ikke brukes. Men dersom det kan dokumenteres at det tidligere er satt ned kiste i graven, så er urnenedsettelse likevel lov. Dette forutsetter at det er kjent hvor i graven kisten står slik at intakte kulturminner ikke blir skadet ved urnenedsettelsen.

Gravminner

Nytt i Q-rundskrivet er at gravminner i gravplassens eie som er eldre enn år 1900 og samiske gravminner fra år 1917 eller eldre, ikke skal flyttes eller fjernes før fylkeskommunen eller Sametinget har hatt anledning til å uttale seg. Tidligere gjaldt dette gravminner som var eldre enn 60 år. Det er verdt å merke seg at alle tiltak som kan medføre skade på, inngrep i eller utilbørlig skjemming av automatisk fredete gravminner (gravminner fra middelalderen og samiske gravminner fra år 1917 eller eldre) krever dispensasjon etter kulturminneloven § 8, uavhengig av om gravminnet er i privat eie eller har falt tilbake til gravplassens.

Hvilken del av gravplassen er fredet?

Ofte vil en middelaldergravplass kun utgjøre en del av en større gravplass. I mange tilfeller ligger middelaldergravplassen på området rundt kirken, men ikke alltid. Riksantikvarens database Askeladden inneholder informasjon om alle kjente, fredete kulturminner i Norge og er rettet mot de som jobber med offentlig forvaltning. Her kan man se hvilken del av gravplassen som er fredet. Det er i tillegg mulig å hente ut koordinater og data slik at de fredete arealene enkelt kan avmerkes på gravkartet, jf. gravplassforskriften § 4 tredje avsnitt. Tilgang til databasen skjer via nettsiden www.askeladden.ra.no og krever at man registrerer seg.

Et annet alternativ er Kulturminnesøk på nettsiden www.kulturminnesok.no. Denne siden er åpen for alle og inneholder mye av den samme informasjonen, men det er ikke mulig å hente ut digitale kartdata på samme måte som i Askeladden.

Lignende saker

Vern og kulturhistorie på Bø kyrkjegard

– Arbeidet med å utforme verneplan for gravplassen i Bø i Telemark ble påbegynt allerede i 2003 og selv om mye godt arbeid er gjort, gjenstår det fortsatt å få verneplanen formelt vedtatt, sier kirkeverge Martin Stærk.

Skriften på steinen

Poesi. Visdom. Tro. Ingen tekst sier mer om deg enn gravskriften. Men hva forteller den om samfunnet?

Renessanse for kisteteppet?

– Kisteteppet er ikke bare en viktig del av historien, det kan også bidra positivt som del av seremoni og sorgarbeid i dag, hevder tekstilkunstner Tone Svalastog Garnes.

Dypdykk: Gravkappellenes utsmykning

Gravkapellene våre representere et stort mangfold av bygningstyper. Det er likevel noen overordnede fellestrekk og kjennetegn ved disse bygningene, også når det gjelder utsmykning. I et pågående forskningsprosjekt undersøker vi hvordan de har blitt utformet og innredet siden de første ble oppført.

Fredning av Sofienberg jødiske gravlund

Den ble grunnlagt av de første jødiske innvandrerne. Nesten 140 år senere er den beskyttet av norsk lov.

– Et viktig kulturminnetiltak

Gravplassforvaltningen i Larvik legger til rette for at gravminner som ellers ville blitt knust til pukk og fyllmasse, pusses opp og gjenbrukes på nye graver.