Fredning av Sofienberg jødiske gravlund
Den ble grunnlagt av de første jødiske innvandrerne. Nesten 140 år senere er den beskyttet av norsk lov.
Er du medlem og har registrert bruker? Logg inn her.
Få full tilgang til artikkelen
For å lese den artikkelen må du være medlem i Gravplassforeningen eller jobbe i en organisasjon som er medlem.
Bli medlem
Medlem, men ikke registrert bruker på nettstedet? Registrer bruker
Lignende saker
Vil kåre landets beste livssynsåpne seremonirom
Gravplassforeningen har valgt livssynsåpne seremonirom som tema for prisen “årets beste”. Prisen deles ut på fagdagene 5. - 7. september i Tromsø. Frist for å melde seg på er 1. mai.
STL melder om utfordringer for tros- og livsynssamfunnene
Hvor fornøyde er egentlig tros- og livssynssamfunnene med landets gravferdstilbud? Vi har spurt Alasdair McLellan som jobber med gravferd i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
«Personlig» gravferd er ikke så annerledes
Flere vil ha personlige gravferder – men det «personlige» er ikke så forskjellig fra det som har vært vanlig i alle år. – Det er mye stabilitet, sier Fredrik Saxegaard.
Nordisk kongress i Tampere
14. – 16. september arrangerte den nordiske foreningen for gravplasser og krematorier nordisk kongress i Tampere, Finland. Tema for kongressen var gravplassen som kulturarvsbærer i en ny tid.
Gravplassen og livssynsmangfoldet
Hovedordningen i Norge er at gravplassene er offentlige og skal kunne benyttes av alle. Folk skal kunne gravlegges side om side uavhengig av kulturbakgrunn, tro eller livssyn.
Finn frem i tros- og livssynsjungelen
Skal man lykkes med en smidig gjennomføring av gravferder tilrettelagt for ulike tradisjoner er det stor fordel med god kontakt mellom gravplassmyndigheter og lokale tros- og livssynssamfunn.
