Gravplassen og livssynsmangfoldet

Gravplassloven presiserer samtidig at gravlegging skal skje med respekt for avdødes tros- eller livssyn. Respekten for avdødes tros- og livssyn er knyttet både til gravferden og graven.

Gravplassloven

De sentrale bestemmelsene i gravplassloven og forskriften setter rammene for forvaltningen og sier noe om hensynene som skal vurderes blant annet ved endringer, utvidelser og nyanlegg. Gravplassene våre karakteriseres av lange tidsperspektiv - mange middelaldergravplasser er fortsatt i bruk – samtidig som både bosettingsmønster, skikker og behov i samfunnet er i endring.

Trossamfunnsloven åpner for at det kan etableres egne trossamfunnsgravplasser og gravplassloven fastsetter at det skal være jevnlige dialogmøter med de trossamfunnene som er virksomme på stedet. Det er presisert at det skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når gravplassen tas i bruk, det som kristen tradisjon ofte kaller vigsling.

Gjennom utredninger og forarbeider til loven ligger det også føringer for utformingen når vi skal anlegge noe nytt. For eksempel bør symboler på nye minnelunder være livssynsåpne slik at minnelunden skal kunne brukes og være meningsbærende for alle.

Side om side

På individuelle gravminner er det imidlertid åpent for bruk av tros- eller livssynsuttrykk så lenge det er «sømmelig», slik som for eksempel symboler eller sitater fra Bibelen eller Koranen. Vi må tåle å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. Uttrykkene kan stå side om side – ikke være fraværende. Dette var et av prinsippene i NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn.

I gravplassloven er det også fastsatt en bestemmelse om særlig tilpassete graver (§ 6). Vanligvis gjelder denne tilpasningen graver som skal være rettet mot Mekka, det vil si med langsiden vendt mot sørøst. I den nord-europeiske tradisjonen er gravene oftest plassert med retning øst-vest. Ut fra strukturen på gravplassen, kan det kan derfor være hensiktsmessig å «snu» flere graver eller et felt for å få den ønskede retningen. Det hender ikke sjelden at medlemmer trossamfunn ønsker å bli gravlagt på felt sammen med sine trosfeller, men rettigheten etter loven gjelder bare tilgang til en «riktig» grav, ikke et eget gravfelt. Det er heller ingen forutsetning av man er muslim for å bli gravlagt i et felt vendt mot Mekka.

I gravplassloven er det også fastsatt en bestemmelse om særlig tilpassete graver (§ 6). Vanligvis gjelder denne tilpasningen graver som skal være rettet mot Mekka, det vil si med langsiden vendt mot sørøst. I den nord-europeiske tradisjonen er gravene oftest plassert med retning øst-vest. Ut fra strukturen på gravplassen, kan det kan derfor være hensiktsmessig å «snu» flere graver eller et felt for å få den ønskede retningen. Det hender ikke sjelden at medlemmer trossamfunn ønsker å bli gravlagt på felt sammen med sine trosfeller, men rettigheten etter loven gjelder bare tilgang til en «riktig» grav, ikke et eget gravfelt. Det er heller ingen forutsetning av man er muslim for å bli gravlagt i et felt vendt mot Mekka.

Gravkapell og andre bygninger

De fleste gravkapell og andre bygninger på gravplassen er oppført i ei tid med en kristen enhetskultur slik at det kan være kristne symboler både på porter, klokketårn og driftsbygninger. Et gravkapell kan se ut som en kirke, men det har ikke den samme liturgiske bygningssymbolikken eller de samme rammene for bruken. I utgangspunktet kan et gravkapell i dag benyttes av alle, men endret funksjon, for eksempel som kirkestue, eller utformingen kan gi begrensninger.

Nye seremonibygninger bør få en livssynsåpen utforming slik at de kan benyttes av alle. Endringer av eksisterende gravkapell eller andre bygninger må vurderes ut fra kulturminneverdi. Det må også tas hensyn til den helhetlige arkitekturen som kan ha integrerte symboler eller andre bilder. Om et kors i en fasade eller øverst på et møne skal fjernes, bør dette skje etter en faglig vurdering slik at ikke arkitekturens kvaliteter eller kulturminneverdien svekkes. Ofte bør symbolet da erstattes med et ornament eller bygningselement med liknende arkitektonisk virkning. På driftsbygninger er dette som oftest enklere. Vær oppmerksom på at noen bygninger kan ha et lokalt eller sentralt vern.

Gravplassmyndigheten har ansvaret for gravplassen og bygningene på dem, men bevilgningene fra kommunen vil være førende for muligheten til å gjøre kostnadskrevende endringer. Er det for eksempel ønske om å endre et kapell eller bygge et nytt seremonibygg, må kommunen bevilge midler til det. Statsforvalteren har et temanotat om endringer av gravkapell og bårehus.

De etterlatte, ofte i samarbeid med et tros- eller livsynsamfunn, har ansvaret for gjennomføring av gravferdsseremonien. Gravplassmyndigheten skal legge til rette for at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, innenfor rammene av lov, forskrift og vedtekter.