Religion, kunst og miljø

Hun har en mastergrad i forvaltning av kulturarv. I den britiske hovedstaden er hun både guide, historiker og forsker.

Porter understreker at det kan være vanskelig å møte døden på gravplassen, spesielt for de unge skoleelevene. – Det er definitivt forstyrrende. Gravplassen er et sted å lære om døden og å sette den inn i en sammenheng, men vi må være forberedt på følelser og ettertanke, sier Porter.

Geografi og historie

Hun ramser opp et bredt utvalg av fag og emner som folk kan lære på gravplassen: Lokal og nasjonal historie, religion og kulturelle tradisjoner, kunst, arkitektur, symbolisme, biologisk mangfold, miljø, engelsk, matematikk, naturfag, geografi, samfunnsidentitet, migrasjon, minner, dødelighet, forskning, observasjon og tolkning.

I England og Wales er det helt andre regler for å slette graver enn i Norge. Resultatet er at mange kirkegårder er fulle og dermed stengt for nye begravelser.

– Mange av dem fungerer nå som kulturelle, historiske og økologiske ressurser. De forbinder levende samfunn med den felles historien, sier Irina Porter.

Sunt å lære ute

Hun bruker gravplassene som eksempel på at læring fungerer bedre gjennom aktive, praktiske opplevelser. – Undervisning utendørs er en fordel for mental helse og velvære. Utendørslæring kan øke selvtilliten og engasjementet, og naturlige omgivelser reduserer stress. Gravplassene gir mulighet til et fredelig, naturlig miljø som er vanskelig å få tilgang til andre steder, sier hun.

Porter er også opptatt av den åpenbare bruken av en gravplass: Den setter samtalene om død, sorg og minner inn i en sammenheng, og den gjør det mulig å ta opp vanskelige temaer.

Hun trekker frem at de engelske gravplassene ikke bare er steder hvor skoleelever kan lære. Her går det an å kurse familier, ungdomsorganisasjoner, forskere, slektsgranskere, turister – og mange andre.