Kall en gravferd for en gravferd og ikke for en bisettelse

Fra magasinet
Begravelse, bisettelse, bisetjing, urnebegravelse, urnesermoni, urnebisettelse..

Tekst: Helge Klingberg. Kirkedepartementets kirkegårdsrådgiver fra 1980 til 2012.  

En sommerdag i 1955 døde bestefaren min. Jeg var da 15 år. Vi bodde under samme tak. Dagen etter kom menighetssøster Marie og stelte ham og han ble lagt i kiste. Den ble stående åpen i stua inntil alle hans barn, svigerbarn og barnebarn hadde tatt avskjed med ham. De fleste kom fra Nord-Norge og Vestlandet, og ingen hadde bil, så det tok sin tid.  

Et par dager før selve gravferden ble bestefar «kjørt til kapellet». Det vil si til bårerommet i kapellet. Der holdt klokkeren andakt og det ble sunget en salme. Denne handlingen ble kalt bisettelse. Dernest var det gravferd fra kapellet.  

Jeg var den yngste av barnebarna som fikk være til stede i kapellet. Gravferd var ikke for barn den gangen, selv ikke for oss som hadde hatt vår døde bestefar i åpen kiste i stua i dagevis.  

En vårdag i år var jeg til stede i gravferd for en av mine meget nære og kjære, min egen datter. Men det var ikke jeg som besørget gravferden (jf. Gravplassloven § 9). I avisannonsen stod det at hun skulle bisettes. Jeg hadde på forhånd spurt forsiktig om det kunne stå at det skulle være gravferd, fordi jeg synes at begrepet bisettelse er både kleint og historisk sett feil. Men det hadde begravelsesbyråets representant ingen forståelse for. – Hun skulle jo kremeres.  

I min barndom og på mitt sted var bisettelse en handling der den døde ble satt bi eller satt på vent fram til selve gravferdshandlingen. Jf. Wikipedia. Bisettelse var aktuelt enten den døde skulle kremeres eller ei og slik var det nok over det meste av landet.  

Ved søk gjennom mer eller mindre offisielle tekster som gravplassloven, gravplassforskriften, Den norske kirkes gravferdsordning, humanetisk gravferd og de ulike kirkesamfunns ordninger brukes ikke begrepet bisettelse i det hele tatt. Det ser ut til å være et begrep som først og fremst er tatt i bruk og fastholdes av begravelsesbyråene. De aller fleste tekster benytter begrepet gravferd, etter mine mening et godt og dekkende begrep og som er felles i nynorsk og bokmål. I alle tilfeller er det jo en ferd mot graven!  

Jeg synes jeg hører denne argumentasjonen: Hvis det står gravferd i dødsannonsen da vet jo ikke allmenheten hvordan gravferdshandlingen ender, om det er ute på gravplassen eller inne i seremonilokalet. Hvorfor må man vite det, da?  

Min oppfordring til byråbransjen er denne: Kall en gravferd for en gravferd og ikke for en bisettelse. En bisettelse er egentlig ingen gravferd.  

 
Denne teksten har tidligere stått på trykk i Gravferdsnytt nr. 3, 2023 

Lignende saker

Vi trekker et lettelsens sukk

Lokal kirkelig gravplassmyndighet er hovedregel i gravplassloven. Med denne forutsetningen er Kirkemøtets vedtak om status quo i organiseringsspørsmålet det beste som kunne skje gravplassektoren. Vi trekker et lettelsens sukk.

Ikke helt totalt beredt totalberedskap?

Av og til blir det skremmende tydelig hvorfor systematisk, helhetlig beredskapsarbeid er så viktig for samfunnssikkerheten. Når vi må planlegge for mulige hendelser med massedød, hvorfor planlegges det ikke for hvordan vi skal håndtere de døde – for de levendes skyld?

Han behøver ikke å betale

Noen av våre kunder får fortsatt feilaktig og dårlig behandling.
Kommentar fra Helge Klingberg, Kirkedepartementets kirkegårdsrådgiver fra 1980 til 2012.

Tid for etisk refleksjon

Det er på sin plass å takke våre kollegaer i Trondheim for sin gjestfrihet da fagdagene for krematorier ble avholdt mot slutten av 2023. Det er lett å la seg imponere over hvor mange som kan mye om et smalt fagfelt, det er stort engasjement og det er mange som med god grunn kan være stolte av den viktige jobben de gjør.

– Går vi mot en mer sammensatt sektor?

Mye tyder på at gravplassektoren vil endres betydelig i løpet av få år. Det er avgjørende at aktørene i sektoren først og fremst holder blikket på samfunnsoppdraget gravplassloven rammer inn.

Privat kontra offentlig tilbyder av gravstell

Noen ganger opptrer kirkelig fellesråd som om de har monopol på gravstell, skriver Nils Saur, daglig leder i Norsk kirkegårdsservice.