Tid for etisk refleksjon

Fra magasinet
Det er på sin plass å takke våre kollegaer i Trondheim for sin gjestfrihet da fagdagene for krematorier ble avholdt mot slutten av 2023. Det er lett å la seg imponere over hvor mange som kan mye om et smalt fagfelt, det er stort engasjement og det er mange som med god grunn kan være stolte av den viktige jobben de gjør.

Et av temaene som ble belyst var en del etiske aspekter. Bakgrunnen var krematorienettverket sin tanke om å lage nasjonale etiske retningslinjer. Dette er viktig av flere grunner. For det første skal en arbeidsgiver drifte jf. arbeidsmiljøloven der § 4-1 sier «…Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.»   

Blir den avdøde behandlet respektfullt?  

 Et annet sentralt poeng er at alle må sikre at man fremstår slik samfunnet forventer. Alle aspekter ved driften skal selvsagt utføres på en så verdig måte som mulig, slik at man ikke påfører de etterlatte en ekstra belastning. Når båren kommer til krematoriet er den vårt ansvar. Samfunnet forventer da at den avdøde blir behandlet med den største respekt.  

Man kan ofte høre at kirken er flinke når det gjelder å møte mennesker i sorg og gode på verdighet. Spørsmålet er om man har latt seg forlede til å tro at man dermed automatisk er god på å drifte et krematorium. Tidligere fagsjef for gravplass hos statsforvalteren statsforvalter Åse Skrøvseth sa på fagdagene i Tromsø at krematoriene er stemoderlig behandlet av fellesrådene. Det er nok dessverre en treffende beskrivelse. 

Mange drifter teknisk og etisk godt i nyere anlegg, andre drifter i svært gamle anlegg der det er vanskelig å ivareta de ansattes fysiske og psykiske sikkerhet. Noen drifter relativt nye anlegg som aldri har fungert etter intensjon. Hvordan kan man med rak rygg si at man har en god refleksjon rundt sin drift samtidig som de ansatte blir utsatt for røyk og synsinntrykk som man lett kan tenke seg er potensielt skadelig. Det kan man selvsagt ikke. 

Uenighet om etiske problemstillinger 

Tilbake til fagdagene der man i grupper diskuterte ulike etiske aspekter. Et av spørsmålene var om man kunne åpne luken under en kremasjon for å akslerere kremasjonsprosessen. Her kom det tydelig til uttrykk at mange fant dette helt uakseptabelt, mens andre tok til orde for at dette må være opp til hver enkelt uten å bli pålagt nasjonale føringer.  

Krematorienettverket

 Arbeidsgruppe krematorier som jobber med krematoriespørsmål i Gravplassforeningen. Består av valgte representanter fra fire av landets krematorier. Skal bidra til faglig utveksling og utvikling innen krematoriesektoren, og er faglig ansvarlig for årlige fagdager for krematorier. 

Etter gruppenes gode diskusjoner er det tydelig at dette er tema som må følges opp. Alle som har et lederansvar bør være ekstra våken, dette er som kjent deres ansvar å følge opp. Er anlegget deres teknisk forsvarlig, har dere på plass internkontrollrutiner, har dere nedfelt de etiske dimensjoner ved driften. Driftes det i henhold til arbeidsmiljøloven, forurensingsforskriften og er man sikker på at verdigheten til avdøde og de etterlatte ivaretas slik som samfunnet forventer? 

Vil utarbeid etiske retningslinjer  

 Det vil fra nettverket sin side komme nasjonale etiske retningslinjer. Det fratar ikke hvert enkelt krematorium ansvaret for å diskutere om man har etablert en sannhet om at man har alt på stell, selv om det kanskje ikke helt stemmer. 

Jørgen Forøy
Krematoriums- og gravlundssjef
Tromsø kirkelige fellesråd

Lignende saker

Vi trekker et lettelsens sukk

Lokal kirkelig gravplassmyndighet er hovedregel i gravplassloven. Med denne forutsetningen er Kirkemøtets vedtak om status quo i organiseringsspørsmålet det beste som kunne skje gravplassektoren. Vi trekker et lettelsens sukk.

Ikke helt totalt beredt totalberedskap?

Av og til blir det skremmende tydelig hvorfor systematisk, helhetlig beredskapsarbeid er så viktig for samfunnssikkerheten. Når vi må planlegge for mulige hendelser med massedød, hvorfor planlegges det ikke for hvordan vi skal håndtere de døde – for de levendes skyld?

Han behøver ikke å betale

Noen av våre kunder får fortsatt feilaktig og dårlig behandling.
Kommentar fra Helge Klingberg, Kirkedepartementets kirkegårdsrådgiver fra 1980 til 2012.

– Går vi mot en mer sammensatt sektor?

Mye tyder på at gravplassektoren vil endres betydelig i løpet av få år. Det er avgjørende at aktørene i sektoren først og fremst holder blikket på samfunnsoppdraget gravplassloven rammer inn.

Privat kontra offentlig tilbyder av gravstell

Noen ganger opptrer kirkelig fellesråd som om de har monopol på gravstell, skriver Nils Saur, daglig leder i Norsk kirkegårdsservice.

Med pacemaker inn i evigheten

Kravet om å fjerne implantater før kremasjon er etisk galt overfor den avdøde og legger bånd på begrensede ressurser i helsevesenet. Nå må krematoriene benytte muligheten til å søke om dispensasjon.