Kirke med gravplass, gravplass med kirke

Hvordan får vi tiltak som gjelder både kirke og gravplass avklart på en forutsigelig og enkel måte?
Lisleherad kirke og gravplass. Foto: Tove Frøvoll Thoresen

Omtrent halvparten av gravplassene ligger sammen med en kirke. Kirkene er stedsmarkører og signalbygg – de vises godt i landskapet.

Adkomsten til kirken er ofte felles med porten til gravplassen, parkeringa er den samme og kirkebakken er møtepunkt både for dåps- og begravelsesfølger.

Før 2021 lå godkjenningsmyndigheten for endringer av gravplasser hos bispedømmerådet, biskopen hadde myndigheten for kirkene, men ofte med felles saksbehandler. Ved enkelte tiltak slik som brannsikring av kirker med behov for plassering av teknisk anlegg i en driftsbygning, var det ofte et felles vedtak. Byggesonen på 60-meter omkring kirkene hadde også en skjermende funksjon for gravplassen.

Etter 2021 skal biskopen fortsatt godkjenne tiltak som gjelder kirker, men statsforvalteren har blitt regional gravplassmyndighet med oppgavene samlet hos Vestfold og Telemark.

Siden statsforvalteren har kommet inn som et «nytt» organ, må rutinene tilpasses de nye rammene. Det kan være mange organer involvert når det gjelder endringer av kirke og gravplass; både de kirkelige, kulturminnemyndighetene, kommunene og andre. Forståelsene for de ulike ansvarsområdene er store, vurderingene kan ha fellestrekk, men vektleggingen kan være ulik.

Tranby kirke og gravplass illustrere kirkestedet som stedmarkør og signalbygg som vises godt i landskapet. Foto: Tove Frøvoll Thoresen

Statsforvalterens spalte

Dette er Statsforvalterens faste spalte i fagbladet Gravplassen. Her belyser Statsforvalteren forskjellige tema som angår de lokale gravplassmydnighetene.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er regional gravplassmyndighet for hele landet

Kontakt

Husk at informasjon som er underlagt taushetsplikt ikke skal sendes per e‐post. Benytt post eller Sikker melding-tjenesten på statsforvalterens nettside.

Hvordan får vi tiltak som gjelder både kirke og gravplass, avklart på mest mulig forutsigelig og enkel måte?

Med utgangspunkt i gravplasslovens § 4 om at det er «vesentlig endring» som skal godkjennes av statsforvalteren, har vi definert aktuelle tiltak som primært gjelder kirker, og konsekvensene de har for gravplassen i en serie temanotat.

Eksempel: Etablering av rullestolrampe er for å komme inn i kirken, men rampa må jo bygges utenfor – og der er det gravplass. Om rampa har en tilpasset utforming vil den jo vanligvis ha beskjedne konsekvenser for gravplassen. Men det kan jo selvfølgelig ikke være noen gravlagt der den skal settes opp! Når slike forutsetninger er til stede, er ikke en slik rampe en vesentlig endring av gravplassen. Den skal «bare» godkjennes av biskopen – og eventuelt kulturminnemyndighetene.

Vi har satt opp tilsvarende temanotat for fasadebelysning, brannsikring og små tilbygg til kirker. I tillegg har vi samlet gode råd for kortvarige gravplassendringer slik som ved bygningsmessige arbeider. Send en epost til statsforvalteren om du har behov for notatene, de kommer på nettsida etter hvert.

Lokale arealplaner kan ha store konsekvenser for kirkenes og gravplassenes omgivelser. Statsforvalteren er fagmyndighet med innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven. De faglige rådene bør komme tidlig i prosessen. Statsforvalteren må samordne de faglige innspillene sine. God kommunikasjon med den lokale gravplassmyndigheten er til nyttig hjelp. For gravplasser er det ofte aktuelt å kommentere støybestemmelser og buffersone, i tillegg til kravene om «orden og verdighet». Etter at byggegrensa rundt kirkene er fjernet, er det kommunene selv som må ivareta hensynet til kirkestedene.

Tove Frøvoll Thoresen
Seniorrådgiver
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Lignende saker

Savner politikk og forskning

Gravplassene mangler engasjerte politikere og kunnskap fra forskning. Bjarne Kjeldsen og Sissel Bryne vil løfte sektoren ut av stillesonen.

Navneflytting til minnelund og urnevegg

Barne- og familiedepartementet gjorde 23. mars endringer i gravplassforskriftens bestemmelser om navneflytting (ofte kalt
«symbolsk flytting»).

Nå kan dødsfellene bli sikret

Ivar Bunæs engasjerer seg for å sikre det han kaller «dødsfeller» – gravstøtter som kan velte. I sommer kommer en ny rapport, og nå er departementet klart til å stramme inn reglene.

Krematoriene mangler nasjonal styringsstruktur

– Hovedproblemet er at det ikke er en rettighet å bli kremert. Det er heller ingen som har plikt til å sørge for at
du kan bli kremert. Plikten til å bygge krematorier må plasseres offentlig, mener Bjarne Kjeldsen i Fagforbundet.

Hvem eier bårebukettene?

Og hva er god håndtering av bårebuketter og kranser når gravferden er over? Disse spørsmålene ble diskutert på forrige møte i Faglig råd for gravferd – og viste seg å ikke være helt enkle å besvare.

Hva er egentlig en «gravplass»?

Begrep skaper språklig forvirring, mener kirkeverge Didrik Hjort. Han mener at «gravplass» bør bety en enkelt grav, enten den er i bruk eller ikke, og at hele området bør være en «gravlund».