Nye Tofta Gravlund i Harstad

Tofta gravlund ligger øst for Bergselva. På vestsiden ligger en eldre gravlund. Sør for denne gravlunden, på samme side av elva, var reguleringsplanen klar for utvidelse av den nye gravlunden.
Et nytt gravfelt er tatt i bruk. I bakgrunnen ses eksisterende gravlund og brua som binder gravlundene sammen. Foto: Roger Tokle

Prosjektopplysninger

  • Prosjektnavn: Nye Tofta gravlund
  • Oppdragsgiver: Harstad kirkelige fellesråd
  • Landskapsarkitekt: Landskapsarkitekt MNLA Roger Tokle AS
  • Rådgivere: Norconsult AS, elektro og VVS. Hinnstein AS, ny bru over Bergselva
  • Entreprenør: Brødrene Killi AS
  • Areal utvidelse: 180 daa, derav 84 da i 1. etappe. I tillegg 20 da på eksisterende gravlund til driftsavdeling, parkering og interne driftsveger.
  • Antall graver: 905 kistegraver, derav 106 tilrettelagte graver, orientert mot Mekka. 250 urnegraver.
  • Areal eksisterende gravlund: Ca. 225 daa, mellom elva og vegen.
  • Kostnader for utvidelsen: Utbyggingen av første etappe ble delt i to faser med grunnarbeidene i 2013 og grøntanlegget i 2014, til sammen en entreprisekostnad på 9,3 mill. inkl. mva.

Det var over en kilometer å gå og drifte en gravlund på begge sider av ei elv langs en ganske trafikkert Samagata/Kilhusvegen (Rv 83). Ei bru over elva var derfor nødvendig, ei bru som også kunne brukes i forbindelse med drift og vedlikehold.

Dessuten trengte gravlunden parkeringsplass og ei driftsavdeling, siden all parkering stort sett foregikk langs eksisterende boligveger.

Startet planlegging i 2013

Planleggingen startet med befaring og møte mellom oppdragsgiver og landskapsarkitekt noen kalde januardager 2013.

Det aktuelle området var stort sett dyrka mark ned mot elveskråningen. Tre tydelige dype overvannsgrøfter gikk langsetter terrenget. Langs elva går det ei høyspentlinje som fortsatt skal stå. Sør i området var det en tydelig haug.

Som grunnundersøkelse ble det gravet seks prøvehull ned til 2,2 meter. De fire første prøvehullene viste stort sett sand og grus og det var tørt helt ned. Vi anså dette som godt egnede masser til kistegravfelt. De to siste prøvehullene lenger oppe i terrenget, viste leire på 60 cm. Senere ble det gravet ned til 3,7 meter i den tydelige haugen i sør. Det var tørt helt ned, men noe rundstein fra 3 meter i det ene prøvehullet. Det ble derfor konkludert med at her var det mulig å skave av inntil 2 meter for å bruke massene til planering av resten av feltene. Ingen masser skulle kjøres bort. Avskavede humusmasser skulle tilbakeføres før lag med toppjord.

Forprosjekt med kostnadsoverslag for hele området, ble levert i mai 2013.

Planløsning med atkomst, parkering og driftsavdeling

Hovedatkomst og parkering er ved inngangen til eksisterende gravlund. Her ble også anlagt en godt skjermet driftsavdeling. Videre ble det kort veg over til brua til den nye gravlunden. Parkeringsplassen har plass til 32 biler. Driftsavdelingen var tenkt med servicebygg og garasje for driftsutstyr, og god plass for diverse lagring.

Vegen over brua fører inn til omtrent midt i den nye gravlunden. Her ble det anlagt en liten sirkulær plass markert med lave tørrmurer. Fra plassen går driftsvegen videre nordover til den eldre gravlunden. Sørover er det anlagt en grasbevokst veg opp til urnefeltene. Videre er det anlagt en veg som går i en ellipse midt i gravlunden. Alle veger i forslaget har stigningsforhold maks 1:20.

“Haugen” i sør med navnet minnelund. Foto: Roger Tokle
Den nye brua over Bergselva som binder sammen gravlundene. Foto: Roger Tokle
Oversiktsbilde som viser sammenhengen mellom de tre gravlundene.
Oversiktsplan som viser 1. etappe. Foto: Roger Tokle.
Oversiktsplan planter. Foto: Roger Tokle

Gravfeltene og minnelunden

Gravfeltene er fordelt på begge sider av driftsvegen, ellipsen, som går midt i gravlunden. Det er en praktisk løsning med hensyn til drift.

Alle gravfelt, bortsett fra feltet for tilrettelagte graver, har samme orientering. Stort sett etter terrenget i nord-sør-retning. Feltet for tilrettelagte graver er orientert mot Mekka.

Urnegravfeltene er plassert på toppen av haugen som fortsatt står tydelig fram i landskapet. Urnegravfeltene er etablert som navnet minnelund der det er satt opp steinsøyler/-blokker som navneplater settes på.

Vegetasjonsbruk

I tillegg til eksisterende vegetasjon utenfor gravlunden, er det foretatt en viss skjermplanting, spesielt mot sør som ligger mot et åpent landskapsområde. Langs elva går det et kaldluftsdrag det er viktig å skjerme mot.

Inne på gravlunden er hovedgrepet å plante trær som raskt kan gi preg av frodig park. Trærne plantes i hovedsak langs vegene og mellom gravfeltene for å markere disse. Plasseringen av trærne er bevisst med tanke på enkel drift.

Vegetasjonen er planlagt med tanke på å være hardfør, ha rask etablering, og medføre forholdsmessig lite vedlikehold. Det ble blant annet brukt planter etter innspill fra driftsavdelingen. Beiting av elg er et problem. Derfor ble det valgt planter som erfaringsvis ikke er så attraktive for elgen.

Første etappe

Kostnadsoverslaget i forprosjektet førte til at utbyggingen må tas i to etapper. Denne første etappen inkluderer parkeringsplassen, driftsavdelingen uten bygg, ny bru over Bergselva og omtrent en tredjedel av den nye gravlunden. I første etappe inngikk også grovplanering av hele området, avskjæringsgrøften, hovedavløp og tilførsel av vann og avløp til gravlunden.

Planert område utenfor første etappe ble foreløpig tilsådd som beite/eng.

Portstolpene til gravlunden er av granitt. Det er brukt tregjerde rundt gravlunden. Et midlertidig, litt enklere, tregjerde er satt mot framtidig utvidelse.

Bygge- og anleggsarbeidet, erfaring og tiltak

Gravlunden ble tatt i bruk i mai 2017. Dessverre kom det mye frost i 2018 med to meter tele, noe som førte til skader på plener, busker og trær. Noen av trærne ble saget ned på grunn av frostskadene. Gravlunden er et åpent område ved Bergselva som viser seg å lede kaldluft. Dessuten oppstår det fokk der enkelte plasser blir lagt bare, mens det andre plasser blir skavler.

På de øverste feltene vokste plenen dårlig, og det kom vann i gravene. Det ble derfor gravet ei ny to meter dyp avskjæringsgrøft utenfor feltene som ble pukka helt opp. Dette kunne vi kanskje ha unngått med bedre grunnundersøkelser.

Roger Tokle
Landskapsarkitekt, MNLA

Lignende saker

Fortsett å bruke landskapsarkitekt til planleggingen av navnet minnelund!

«Alle» gravplasser ønsker seg en navnet minnelund, men hvem skal planlegge dem? Som utøvende landskapsarkitekt mener jeg det er vi, landskapsarkitektene, som bør gjøre dette og ikke den lokale gravplassforvaltningen med sine ansatte. Det kan likevel godt hende at tiden er inne for å tenke litt nytt, både om faglig samarbeid og økonomi i forbindelse med denne planleggingen.

Veas kurshøst

Vea - Norges grønne fagskole - holder flere kurs i høst som kan være interessante for flere. I tillegg til bransjerettede kurs, tilbyr Vea også høyere yrkesfaglig utdanning innen fagene gartner, anleggsgartner, anlegg, interiør, blomsterdekoratør og mange andre håndverksfag.

"Fra innsikt til utsikt" - En studentoppgave fra NMBU

Iver Lysfoss Skjeggestad har store visjoner for Moss kirkegård.

Utvidelser baller ofte på seg

På slutten brukte de gjenbruksgraver. Men utvidelsen av Eikeland nye kirkegård ble ferdig akkurat tidsnok.

Utvidelsen på gravplassen i Lørenskog

Ellipseformede gravfelt plassert mellom grøntstrukturer og friområder til rekreasjonsbruk representerer en ny måte å tenke gravplass på.

Universelt utformet port

Fra Fagus spørsmålsbank: Om universelt utformet port for inngang til gravplassen.
Logo Fagus