Kun et nasjonalt forbud mot engangsplast på våre gravlunder vil gjøre en forskjell

Mange forvaltninger har løftet problematikken. Kråker som livnærer seg på talg, gravlyslokk som havner på bøndenes jorder. Gravlykter som havner på strender lang unna. Pårørende som klager på hærverk, som viser seg å være fugler som har hentet mat i form av gravlys.

Årene med vedtektsendringer, rop og skrik i medier, alt på grunn av et unødvendig produkt. Ingen TRENGER å sette ut disse lysene som kommer på avveie. Ingens sorg blir lettere ved å påføre naturen skade.

Nasjonal oppmerksomhet

Forvaltningene bør danne felles front mot de med mer makt enn oss: Lovgiverne. Det er de som kan vedta et nasjonalt forbud mot produkter som ikke har noe i naturen å gjøre.

Statsforvalteren vil påpeke at de lokale forvaltningene bestemmer gjennom vedtektene. Det er rett, men å håndheve dette er en umulig oppgave når butikkene har berg av plastlykter plassert i synsranden til sørgende kunder.

Produktforskriften

I Norge er det innført forbud mot engangsplastprodukter man har funnet på strender etter strandrydding: bestikk, tallerkener, sugerør, ballongpinner, rørepinner og bomullspinner i plast, samt matbeholdere, drikkebegre og drikkevaremballasje av isopor.

De fleste av disse produktene er ikke tenkt å settes ut i parker og natur.

Gravlykter og andre plastholdige produkter til pynt på gravplasser er lovlige og produsert med tanke på at de skal settes. Sjansen for at de havner på avveie er stor.

40 000 døde

Tenk på dimensjonene med over 40 000 døde pr. år. i Norge. De fleste har en seremoni med blomsteroppsatser fulle av plast som settes ut på gravplassene. Med antallet døde kan man gjøre seg tanker om hvor mange pårørende som har behov for å sette ut lys etter bortgang. I tillegg kommer allehelgensaften, jul og påske.

Forbud

I Tromsø er vi ikke glade for å lage forbud. Vi ønsker å være en ja-forvaltning innenfor rammene i lov og forskrifter.

Forsøpling i naturen er ikke å komme gravplassenes besøkende i møte. Å lage vedtekter uten ønske om å håndheve disse har lite for seg.

Vi som forvaltninger må fortelle sentrale myndigheter hva vi ser. Vedtekter med forbud mot plast i f.eks. blomsterdekorasjoner, kan følges opp mot de som driver næring mot gravferden. Verre er det å fortelle innbyggere at de ikke skal sette ut lys de lovlig har kjøpt.

Kranser og annet krams

I Tromsø har begravelsesbyråene i Troms og Finnmark fått beskjed at vi ikke kommer til å godta plastforsøpling som vi må rydde opp i etter gravferden. Miljøvernorganisasjoner ønsker at bruken av grønn oasis må opphøre. Vi har snakket med noen som bruker slike produkt. De sier at dette er helt nødvendig. Det er bare å konstatere at om man ikke setter klare krav, vil ikke bransjen endre seg. Det er utenkelig at det ikke finnes alternativer.

Vi må jobbe målrettet og (u)tålmodig mot sentrale myndigheter: Et nasjonalt forbud.

Kan man få dette gjennom om man er samlet om et forbudskrav. Helt sikkert, ganske så raskt!