Med bærekraft i fokus

Fra magasinet
Klima- og miljøtiltak vil være satsingsområder for Gravplassforeningen fremover.

I forrige nummer av Gravplassen skrev vi om eldrebølgen og hvilke konsekvenser denne vil medføre for gravplassene. Ifølge SSB vil antall dødsfall i Norge øke med 43 prosent frem mot 2050. Økningen i dødsfall vil utfordre kapasiteten på gravplassene.

Befolkningsveksten kommer sammen med en stadig mer prekær klimakrise. Bærekraftig gravplassdrift avhenger av gjenbruk av graver, og at man ikke bruker mer enn nødvendig av den allerede pressede matjorda.

Gravplassmyndighetens rolle

Det er kommunen som har ansvar for å sikre arealbehov for gravplassene i kommunen, men gravplassmyndigheten har en rolle å spille for at behovene knyttet til gravplass kommer med i arbeidet med kommuneplanen. I praksis kan dette være en ikke helt enkel oppgave. En gravplass krever egnet areal, og mange steder opplever man et krysspress der jordvernet trues av både infrastruktur, industri og boligutbygging.

Gravplassforeningen tror dette med å balansere areal vil være viktig for mange forvaltninger fremover. Temaene skissert ovenfor har derfor vært sentrale i planleggingen av årets fagdager i Oslo.

Gjebruk av graver og krematorienes miljøbidrag

Gjenbruk av graver er essensielt for bærekraftig gravplassdrift og vil redusere behovet for nyanlegg og utvidelser. For å kunne gjenbruke graver er man avhengig av egnet jordsmonn på gravplassen. I følge KA sin rapport om gjenbruk av kistegraver blir gjenbruk praktisert av rundt 90 prosent av gravplassmyndighetene i Norge. Hele 78 prosent av de som svarte på undersøkelsen meldte om utfordringer med ikke tilfredsstillende nedbrytning. Dette er svært høye tall, og en utfordring vi må ta på alvor.

Flere kremasjoner gir bedre plassutnyttelse på gravplassene da urnegraver opptar mindre plass enn kistegraver. Med urnegraver har man heller ikke de samme utfordringene knyttet til gjenbruk og jordsmonn og man unngår i større grad de etiske og HMS-relaterte utfordringene som kistegraver kan gi.

Krematorienes helhetlige miljøbidrag er et komplekst spørsmål som krever at man ikke fokuserer på utslipp alene, men at virksomhetene ses i en større sammenheng.

Satsingsområdet for Gravplassforeningen

Fremover vil Gravplassforening fokusere på klima- og miljøtiltak. Tema for krematoriefagdagene i desember skal være «På vei mot grønn drift» og vi jobber med å opprette en krematorieskole der miljøperspektivet vil få en sentral rolle i undervisningen. Styret i Gravplassforeningen har også oppnevnt en gruppe som skal jobbe med håndtering av ikke-komposterbart blomstertilbehør som havner på gravplassen.

Det er med andre ord mye spennende som skjer, så følg med oss videre!

Johannes Sørhaug
Styreleder
Gravplassforeningen

Lignende saker

– Går vi mot en mer sammensatt sektor?

Mye tyder på at gravplassektoren vil endres betydelig i løpet av få år. Det er avgjørende at aktørene i sektoren først og fremst holder blikket på samfunnsoppdraget gravplassloven rammer inn.

Privat kontra offentlig tilbyder av gravstell

Noen ganger opptrer kirkelig fellesråd som om de har monopol på gravstell, skriver Nils Saur, daglig leder i Norsk kirkegårdsservice.

Med pacemaker inn i evigheten

Kravet om å fjerne implantater før kremasjon er etisk galt overfor den avdøde og legger bånd på begrensede ressurser i helsevesenet. Nå må krematoriene benytte muligheten til å søke om dispensasjon.

Loven forskjellsbehandler gravplasser nord i landet

Reduserte inntekter fra festeavgift gir oss nord i landet en ekstra økonomisk belastning, skriver kirkevergen i Hemnes.

Lik og kompleksitet

Vi trenger en ny NOU skriver Magne Hustavenes, direktør i gravplassetaten.

Kun et nasjonalt forbud mot engangsplast på våre gravlunder vil gjøre en forskjell

Forvaltningene bør danne felles front mot de med mer makt enn oss: Lovgiverne. Det er de som kan vedta et nasjonalt forbud mot produkter som ikke har noe i naturen å gjøre.