Navneflytting uten tillatelse – hva kan vi gjøre?

Navnet på gravminnet skal i utgangspunktet være identisk med den som er gravlagt i graven, og kun stå ett sted. Gravplassmyndigheten har anledning til å gi tillatelse til navneflytting (symbolsk flytting) til et gravminne eller navneplate et annet sted.

Muligheten til navneflytting kom inn i lovverket i 2003, delvis som et alternativ til fysisk flytting. En klar forutsetning var at navnet raskt skulle fjernes fra det opprinnelige gravminnet når det ble flyttet. 

Forutsetter samtykker

I tillegg til gravplassmyndighetens tillatelse forutsetter flytting av navn at fester/ansvarlig for både graven navnet flyttes fra og ansvarlig/fester for graven som navnet ønskes flyttes til, samtykker til flyttingen. Noen ganger er dette samme person, andre ganger er det forskjellige personer. 

Noen navneflyttinger blir gjennomført i god tro av etterlatte som ikke er klar over at det må søkes tillatelse. I slike tilfeller bør gravplassmyndigheten ta kontakt med de involverte slik at de får informasjon om regelverket og anledning til å søke om godkjenning i etterkant.  

«Tar seg til rette»

I andre tilfeller kan det dreie det seg om uenigheter blant de etterlatte, hvor noen «tar seg til rette» ved å påføre navn på et gravminne uten samtykke fra den som er ansvarlig/fester for graven hvor avdøde er gravlagt. Da vil navnet kunne stå på to gravminner samtidig.

Dette er ikke i tråd med gravplassforskriften og kan enkelte ganger også sies være i strid med det overordnete kravet om «orden og verdighet» på gravplassen. Etterlatte kan oppleve situasjonen som belastende, spesielt den som står som ansvarlig eller fester av graven hvor avdøde er gravlagt.

Kan gi pålegg

Gravplassmyndigheten har et ansvar for at gravplassen forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Gravplassmyndigheten har etter gravplassforskriften § 26 anledning til å gi pålegg om at eier av gravminnet skal rette opp forhold for å bringe gravminnet i samsvar med gjeldende bestemmelser (dvs. lov, forskrift og lokale gravplassvedtekter) når de finner det nødvendig. Terskelen for å gi pålegg skal være høy, og konsekvensene av å la være å gi et pålegg bør veie tyngre enn ulempene ved å gi det. 

Hjemmelen til å gi pålegg ikke er begrenset til forhold som gjelder «forfall, til sjenanse eller til fare» som er ordlyden første setning i § 26, men kan også gjelde andre forhold hvor gravplassmyndigheten «finner det nødvendig». Ulovlig navnepåføring kan være et eksempel på når det kan være aktuelt å gi et slikt pålegg.

Tydelig varsling

Gravplassmyndigheten bør i slike tilfeller varsle eier av gravminnet med tydelig beskjed om å rette opp forholdet, enten ved å fjerne navnet slik at det kun står på det opprinnelige gravminnet eller ved å søke om godkjenning i etterkant.

Nødvendige samtykker fra gravansvarlig/fester må innhentes, slik som nevnt tidligere. Det bør gis en tidsfrist for når forholdet skal være rettet opp.

Dersom eier av gravminnet ikke etterkommer et pålegg, eller det er uvisst hvor eieren befinner seg, kan gravplassmyndigheten sette i verk tiltak på egen hånd. Hva slags tiltak vil bero på en konkret vurdering av situasjonen og alvorlighetsgraden av forholdet. En mulighet kan være å legge ned gravminnet.

Det er viktig at eieren av gravminne får en reell mulighet til å rette opp i forholdet, før gravplassmyndigheten tar grep selv.