Første nummer i ny drakt
I årets første nummer har vi valgt å gi stor plass til étt enkelt tema, nemlig gjenbruk av gravminner. Gjenbruk er viktig i et klima- og miljøperspektiv, men også et kulturminnetiltak som kan sikre at både historiske miljøer på gravplassene og norske håndverkstradisjoner blir bevart for ettertiden.
Artikler i denne utgaven
Velkommen til "nye" Gravplassen
Det er en stor ære å ta over som redaktør for Gravplassen – et blad som er inne i sin 53. årgang og som har blitt gitt ut av Gravplassforeningen siden 1970.
Dødens gentleman
Det var ikke selvsagt at Tor-Håkon Gabriel Håvardsen skulle bli en ærverdig begravelsesagent. En personlig syning, gravferd og et møte med en vennlig begravelsesagent endret alt.
Fra statsforvalteren til Virke gravferd
Åse Skrøvset slutter som fagsjef hos statsforvalteren og blir ny direktør i Virke gravferd – bransjeorganisasjonen for begravelsesbyråer.
Ny sjef for faggruppe gravplass
Hege Alice Granøe (35) tiltrådte rollen som ny fagsjef hos statsforvalteren 1. mars. Da tok hun over etter Åse Skrøvset som leder av faggruppe gravplass.
– Et viktig kulturminnetiltak
Gravplassforvaltningen i Larvik legger til rette for at gravminner som ellers ville blitt knust til pukk og fyllmasse, pusses opp og gjenbrukes på nye graver.
En mur av gravminner
På Notodden gravlund står en 40 meter lang mur som er bygd av mer enn 800 gravminner.
Ressurs eller avfall?
I Danmark har man siden 2012 hatt en nasjonal ordning for gjenbruk av gravminner. Faglig råd for gravferd mener vi bør få til noe tilsvarende i Norge, men steinindustrien og gravminneleverandørene er skeptiske.
Digital plantedatabase på trappene
FAGUS (Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren), Det norske hageselskap (Hageselskapet) og Institutt for landskapsarkitektur, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) samarbeider om å utvikle en søkbar digital kunnskapsbase for bærekraftige plantevalg.
Fredning av Sofienberg jødiske gravlund
Den ble grunnlagt av de første jødiske innvandrerne. Nesten 140 år senere er den beskyttet av norsk lov.
Dypdykk: Gravkappellenes utsmykning
Gravkapellene våre representere et stort mangfold av bygningstyper. Det er likevel noen overordnede fellestrekk og kjennetegn ved disse bygningene, også når det gjelder utsmykning. I et pågående forskningsprosjekt undersøker vi hvordan de har blitt utformet og innredet siden de første ble oppført.
Krematoriefagdager på Gjøvik
Aldri før har så mange vært samlet til Gravplassforeningens årlige krematoriesamling. Den siste uken i november tok over åtti personer turen til Gjøvik – kommunen som huser innlandets eneste krematorium.
– Går vi mot en mer sammensatt sektor?
Mye tyder på at gravplassektoren vil endres betydelig i løpet av få år. Det er avgjørende at aktørene i sektoren først og fremst holder blikket på samfunnsoppdraget gravplassloven rammer inn.
Råd og rettleiing – og kva er ei vesentleg endring
Vi hos Statsforvaltaren får av og til spørsmålet «Må vi søke om det?» Svaret er ganske ofte «Det kjem an på…». Statsforvaltaren skal godkjenne «vesentleg endring» av gravplassen – kva ligg i det?
Utstyr på gravplass
Vannposter, benker og avfallsstasjoner bidrar til å gjøre gravplassene funksjonelle for både besøkende og ansatte.
Nye tider
Endelig kommer Gravplassen ut til dere alle. Som kjent gjorde styret en relativt stor endring i måten å produsere og utgi bladet på sist år. Vi benyttet også muligheten til å gjøre gjennomgående endring og fornyelse av layout og oppsett.
Litteratur: Til slutt fant vi en urne som matchet kisten
Litteratur kan være verdifulle bidrag til barns sorgbearbeiding. Voksne som har ansvar for barn i sårbare situasjoner bør derfor gjøre seg kjent med litteratur som tematiserer død og sorg.
