Denne spalten er litt vemodig å skrive. Etter 5 år i Gravplassforeningen har jeg fått meg ny jobb, så dette blir det siste nummeret av Gravplassen med meg som redaktør.

Alle kommuner skal utarbeide en planstrategi. Planstrategien skal vedtas innen ett år etter valget og mange kommuner er i gang med dette arbeidet nå.

Styreleder i Gravplassforeningen Johannes Sørhaug spurte i Gravplassen 4/23 hva som skjer med Digital gravferdsmelding. Barne- og familiedepartementet startet arbeidet med digitalisering på gravplassektoren i mai 2021. Sørhaugs spørsmål er derfor betimelig etter to og et halvt år.

Det etableres stadig flere navnete minnelunder. Det opplyser statsforvalteren som etter gravplassloven skal godkjenne minnelunder og annen «vesentlig endring» av gravplass.

De kjører elektrisk og monterer solceller. Det vanskeligste for gravplassforvaltningen i Lillestrøm er likevel å få folk flest til å sortere riktig.

Livets siste møbel er mer enn materiale og form. Det sier noe om hvem vi er og hva som kommer etter.

Nøtterøy kirkegård er den eneste gravplassen på Nøtterøy.
I 2013 startet arbeidet med å planlegge gravplassens første navnete
minnelund. Asplan Viak ved Tønsbergavdelingen ble engasjert til å
tegne ut et forslag.

Det forteller Lucian Riti som er driftsleder for gravplassene i Færder.

30. nov. til 1. des. inviterte Krematorienettverket til fagdager i Trondheim. Deltagerlisten talte 89 hoder. Det er rekord for andre år på rad.

Det er på sin plass å takke våre kollegaer i Trondheim for sin gjestfrihet da fagdagene for krematorier ble avholdt mot slutten av 2023. Det er lett å la seg imponere over hvor mange som kan mye om et smalt fagfelt, det er stort engasjement og det er mange som med god grunn kan være stolte av den viktige jobben de gjør.

Begravelse, bisettelse, bisetjing, urnebegravelse, urnesermoni, urnebisettelse..

«Alle» gravplasser ønsker seg en navnet minnelund, men hvem skal planlegge dem? Som utøvende landskapsarkitekt mener jeg det er vi, landskapsarkitektene, som bør gjøre dette og ikke den lokale gravplassforvaltningen med sine ansatte. Det kan likevel godt hende at tiden er inne for å tenke litt nytt, både om faglig samarbeid og økonomi i forbindelse med denne planleggingen.

Dei er svært ulike både i storleik, utforming og historikk – store anlegg med garasjar, kontor og garderobar, og små plassar med litt strøsand og kanskje eit enkelt hus for reiskap. Enkelte bygningar har tidlegare vore kyrkjestall eller utedo – eller er det kanskje framleis. Kva for føringar må ein ta omsyn til, og når er det statsforvaltaren skal ha søknad om endring av driftsbygningar og driftsplassar?

Hvorfor bruker vi areal og penger på gravene til okkupasjonsmakten? Om du var i tvil, les denne boka.

Det har vært en glede å ha Maren Rønning som ansatt i foreningen. Hun tar nå fatt på nye oppgaver, og vi ønsker henne masse lykke til i jobb som kommunikasjonsrådgiver i AT‑skog.